Hypoteser fra evolusjonister -om kjærlighet og fri vilje

Kommentar til innlegget På spor av kjærlighetens forhistorie m. tillegg om fri vilje -lenke.
En skulle ikke tro det var densamme duoen som hadde skrevet boka 'Kritisk tenkning', for mer ukritisk artikkel er det lenge siden jeg så. I innledningen og avslutningen kommer 'forklaringen': Det man er kritisk til, er den store kristne fortellingen om livet og dets skaper, der innledningen bygger på folkeskole-forståelse av kristendom: De, heretter kalt duoen, opererer der med kun én betydning av kjærlighet (eros). Alt blir tolket som biologisk betont, romantisk kjærlighet. At man i sangen 'Kjærlighet fra Gud' hovedsakelig er opptatt av agape-kjærligheten, synes fjernt for duoen. Det er større grunnlag for å ha tillit til en påstand, om den har intelligent opphav, enn om bare lovmessighet og kvantesprang ligger bakom.
Det vi er uenige om, er hvorvidt evne til kjærlighet er noe som er gitt mennesket utenfra, eller er noe "evolusjonen har drevet fram"-lenke. Noen vil kanskje hevde at Gud har latt den evnen vokse i oss. Men duoen inntok en reduksjonistisk holdning til kjærlighet. Det er ingen overbevisende darwinistisk historie for fremveksten av seksuell reproduksjon -lenke. (For norsk -se her. Hva er det evolusjonære opphavet til sex? Når duoen reduserer kjærligheten til dens enkelte deler, hvor finner dere da kjærlighetsgenet? I det hele synes dere forfattere stå for en 'nytte-kjærlighet', lik noe som under-ordnes våre praktiske behov. Elsker folk noen, fordi de selv har nytte av det? Hva blir da dypest sett forskjellen til egoisme? Mange ser annerledes på kjærlighet: Som noe stort og verdifullt, enten den er gitt av Gud, som jeg tror, eller ikke. Har duoen nytte-synspunktet på kjærlighet fordi det er vanskelig å spore opphav til noe som er godt i seg selv, ikke bare nyttig, via evolusjonen?

Så til et avsnitt om våre forgjengere i Afrika. Tidsrommet det da er tale om, er anslagsvis 6 millioner år. De siste par tiårene har menneskets genom blitt undersøkt (ENCODE), og til evolusjonisters skepsis funnet funksjon for mer enn 80% av menneskelig DNA, der det tidligere ble hevdet at dette var søppel DNA -lenke! At det foregår slik epigenetisk kontroll over hvilke gener som aktiveres og ikke -lenke, burde vekke den kritiske sansen hos duoen. Når man i tillegg til (DNA-) koden også har koder som styrer/regulerer DNA-koden, tyner det troverdigheten til fortellingen at den skyldes evolusjonær prøving og feiling (mutasjoner og naturlig seleksjon). Bakom det offentligheten kjenner til, foregår en diskusjon blant evolusjonister om hvilken kurs en skal satse på videre (The Third way -slutten her).

Bilde 1. Kun menneskelig intelligens anerkjennes

Fortellingen deres handler jo om den 'hypede' kjærligheten, men synes rimelig tom for fakta å bygge den på. Hadde duoen gått grundigere til verks, kunne duoen risikert å måtte innrømme at man ikke har kunnet forklare overgang fra ikke-kjønnet til kjønnet formering (jfr. Thompson og Harrub). At mennesket i det hele skulle kunne utvikle seg tilfeldig, fra apelignende foreldre, strider mot det en nå matematisk kan vise. Overgang fra apevesener til menneske krever minst et tjuetalls samvirkende (koordinerte) mutasjoner. Særlig hjernemønstre- og tale-organer er ulike. Bare tiden for at to slike samvirkende mutasjoner skulle oppstå, og bre seg i populasjonen, er beregnet til over 216 millioner år -lenke).

Duoen satser på hypotesen at 'all kjærlighet har sitt opphav i den mellom mor og barn.' Om en er litt kritisk til deres hypotese derimot, kan en undres om ikke overlevelse via formering, ville være den naturlige hypotesen å komme med for darwinister. Men som duoen selv poengterer, så ville da homo-seksualitet falle utenfor. Derfor trengs altså en ny hypotese. I siste avsnitt hevder duoen at "kjærlighet er mer en formering". Fra et kristent ståsted er det ikke vanskelig å være enig i det. Kjærlighet bør heller være en forutsetning for formering. La meg også ta med at kristendom går god for eros i den rette sammenheng. Guds 1.befaling til menneskeparet han hadde skapt, gjaldt å være fruktbare og bli mange. Det har vi blitt, bare ikke så mye her i Norge. Kjærlighet kan sammenlignes med ild: Inne i ovnen gjør den god nytte for seg, men slipper den ut av den, kan den sette huset i brann.

Åtte store studier av eneggede tvillinger i Australia, USA og Skandinavia i løpet av de siste tre tiårene, kom alle til samme konklusjon: Homofile ble ikke født på den måten -lenke. "I det meste er genetikk en mindre viktig faktor," sier Dr. Neil Whitehead. Eneggede tvillinger har samme gener eller DNA. De er oppfostret i like forhold forut for fødselen. Hvis homofili skyldes genetikk eller forhold før fødselen, og en enegget tvilling er homofil, skulle den andre eneggede tvillingen også være det. Men studier viser noe annet. "Hvis en enegget tvilling har tiltrekning mot likekjønnede, så er sjansene for at den andre eneggede tvillingen har det, bare ca. 11% for menn og 14% for kvinner." Eneggede tvillinger er alltid genetisk identiske. Dermed kan ikke homofili være genetisk diktert. "De dominerende forhold som skaper homofili i en enegget tvilling, og ikke i den andre, må skje etter-fødselen."- altså miljøbestemte faktorer.

Bilde 2. Kjærlighet er fra Gud..

Et såpass gen-sentrert syn, som duoen synes stå for, er på vei ut. Det finnes flere titalls genetiske og epigenetiske koder, som regulerer menneskets uttrykk. Til sammen gjør dette at troen på et intelligent opphav krever mindre tro, enn duoens tro på menneskets suksesshistorie -at de holder sammen. Det er bra så langt det rekker, men viljen til å holde sammen bør ha sitt grunnlag i kjærlighet. Og det en kjærlighet som ikke bare kan knyttes til egen nytte, men en kjærlighet som kan sette andre høyere enn seg selv, og virke til deres beste, uten egen vinning. Og en slik kjærlighet kommer, til tross for duoens motvilje, fra Gud.
Det som er interessant med deres fantasering om kjærlighetens evolusjonsistiske forhistorie, er at materialister ikke har klart å motbevise kjærlighet som noe mer enn forplantning, så duoen ser ut til å prøve å forme en evolusjonsteori for å passe til kjærlighet slik den framtrer i stedet. Det er ikke noe vi ser hver dag. Duoen skal ha honnør for forsøket, men som vi ser oppfylles ikke sentrale forut-setninger som duoen tar for gitt. Selv ikke biologisk determinisme, synes duoen gå av veien for, for at deres puslespill skal gå opp. Er det i så fall genene deres som står bak artikkelen, uten noen fri vilje? Grunnen til at duoen havner der, er at "det får homoseksuelle til å innse at "Hvis du ikke får barn selv, kan du likevel føre dine gener videre" og at det "gjør det lettere for dine slektninger å ta vare på sine barn"". Dette skulle visstnok forklare at homo-seksualitet ikke er utdødd. Men homo-seksualitet er ikke vist å kunne spores til noe gen (lenke), så det blir en forutsetning med mangelfull begrunnelse.

Om fri vilje -ut fra evolusjonens blinde forløp:
Nå er det ikke så rart at de sneier innom biologisk determinisme, for evolusjonsteorien er i prinsippet tatt til inntekt for determinisme, uten noen fri vilje. å snakke om forelskelse eller kjærlighet i en slik sammenheng, fører nødvendigvis til 'tvangsforestillinger', siden det er vanskelig å forene fri vilje med evolusjon. La oss se litt på problemet det reiser: Det er kommet en ny innfallsvinkel i så måte, der Kevin Mitchell, hvis nye bok Free Agents: How Evolution Gave Us Free Will, -lenke innovativt hevder at den upersonlige naturkraften i evolusjon formet hierarkier i den menneskelige cerebrale korteks, slik at vi kan ha den frie vilje og meta-kognisjonen som evolusjon ikke har i seg selv. Og det stemmer jo med slik vi erfarer virkeligheten: Vi tar virkelig beslutninger, og evnen til å ta beslutninger har utviklet seg over tid. Enkle skapninger tar enkle beslutninger. Og komplekse skapninger tar komplekse beslutninger.
En determinist kan insistere på at hva vi gjør, gjør vi på grunn av det som kom før. For enkle skapninger er det en 'fair' posisjon. Et amøbes "beslutninger" skjer mer eller mindre på autopilot. Men for komplekse skapninger som oss, avhenger våre handlinger av bevisste beslutninger; For Mitchell er vi selv i førersetet.

Bilde 3. Atomer kan ikke tenke

Ok, men det problematiske temaet i en slik oppsummering er termen "bevisste beslutninger." Det er ingen meningsfull måte å redegjøre for menneskelig bevissthet, som ikke innebærer ideen om en immateriell virkelighet. I den tradisjonelle dualistiske forståelsen av mennesket er fri vilje, som abstrakt tanke, en del av den immaterielle og udødelige sjelen. Mitchell prøver å komme seg rundt problemet, ved å ha fri vilje i en materiell verden, ved å gi evolusjonen kapasitet til å skape noe som en ren naturkraft ikke selv har. Det er et fint forsøk og kan utgjøre stoff for en god bok, men det fungerer ikke.

For å sammenfatte diskusjonen om emnet, kan en annen tanke være verdt å vurdere: "Hvis enkeltpersoner ikke har frihet til å velge, hvordan kan domstoler eller lovgivere eller hele samfunn ha det? Hvis frihet er en illusjon, kan det se ut til at en idé som å "gå inn for rettsreform" også blir gjort meningsløs." -en tvangstanke for å være ironisk.

Egentlig kan individer, overlatt til seg selv, ha mer fri vilje enn større enheter, der gruppedynamikk kan komme inn i bildet. Michael Egnor, liker å påpeke at å nekte fri vilje er en rask vei til et totalitært samfunn -lenke: "Uten fri vilje er vi husdyr, uten formodningen om uskyld, uten faktisk uskyld, og uten rettigheter. Et rettssystem som ikke har respekt for fri vilje - et rettssystem der menneskelige valg er sykdommer - er et system med husdyrhåndtering anvendt på homo sapiens." Det som virkelig er interessant med hele diskusjonen, er at materialister ikke har klart å motbevise fri vilje, så Mitchell ser ut til å prøve å forme en evolusjonsteori for å passe til fri vilje i stedet. Det er ikke noe vi ser hver dag. Men bevissthet uten en immateriell virkelighet, blir i seg selv en selvmotsigelse.